Nordisk afasidag 10. oktober 2009

Afasi er språk- og kommunikasjonsvansker etter en ikke-medfødt skade i hjernen. Oftest skyldes afasi hjerneslag, men det kan også forårsakes av for eksempel hjernesvulst eller ytre hodeskader. Afasirammede har vanskeligheter med å forstå og produsere språk, både muntlig og skriftlig. Språket er grunnleggende for kommunikasjon mellom mennesker. Afasi får derfor store følger for livskvalitet og selvstendighet.

Afasi rammer mennesker i alle aldre, og er en usynlig vanske som folk flest vet lite om, samtidig som det finnes mange myter både om afasi og om afasirammede. Skadeomfanget i hjernen kan gi tilleggvansker som hukommelsesvansker og lammelser.

”Kan du ikke bare prøve å si noe da?”

”Går det an å snakke med en som har afasi?”

Her presenterer vi noen ”mytekverkere” om afasi.

Myte 1: ”Afasi påvirker intelligensen”

Mytekverkeren: Vi har lett for å vurdere en persons kompetanse og intelligens ut fra det vi hører og måten det blir sagt på. Afasi rammer bare tilgangen til språket/ordene, og innebærer ikke svikt i hukommelse eller evnen til å tenke. En afasirammet har bevart sine gamle kunnskaper og erfaringer, og kan lære nye ting.

Det er ingen god opplevelse for afasirammede å bli snakket til som et barn, men det er lurt å bruke enkle setninger og ikke sier mye på en gang, slik at det blir lettere å få tak i meningen.

Afasi er ikke det samme som demens. Demens er en fellesbetegnelse på forandringer i hjernen over tid, som medfører svikt i hukommelse, tenkeevne, orienteringsevne, regneferdighet, læringskapasitet, dømmekraft og språk. Forandringene hos demente er ofte gradvis forverrende, noe som ikke er tilfellet med afasi.

Myte 2: ”Bare snakk litt saktere, så kommer sikkert ordene”

Mytekverkeren: Noen personer har en afasitype som gjør at de snakker lett og uanstrengt, men at ordene som kommer ut ikke er de samme som de hadde planlagt å si. Noen strever med å få ordene ut. Afasirammede vet om sine problemer og trenger ikke slike ”gode råd” fra deg. Gi dem heller god tid til å uttrykke seg, og still oppklarende spørsmål hvis du ikke forstår, slik at de kan prøve å forklare på en annen måte.

Myte 3: ”Hører du dårlig?”

Mytekverkeren: Afasi har ingenting med hørsel å gjøre, selv om enkelte slag­rammede i tillegg kan høre dårlig. Du trenger ikke snakke spesielt høyt, men naturlig, enkelt og tydelig.

Myte 4: ”Er han full, eller?”

Mytekverkeren: Mange afasirammede har opplevd ubehagelige situasjoner, som å bli kastet ut fra restaurant eller butikk fordi de blir mistenkt for å være beruset. Afasi kan gjøre at talen blir usammenhengende. Noen med afasi kan ha dysartri i tillegg, som gjør at ord uttales utydelig fordi musklene i ansikt, munn og hals ikke virker som før. Eventuelle lammelser kan gi ustø gange.

Det kan være mange grunner til at mennesker du treffer snakker litt annerledes enn du er vant til, men de kan likevel ha noe å si!

Myte 5: ”Har han mistet språket helt?”

Mytekverkeren: Ingen afasirammede har mistet språket helt. ”Rammet av afasi” betyr at tilgangen til språket har blitt dårligere, enten det å kunne uttrykke seg eller det å kunne forstå språk. Mange kan fortsatt bruke kroppsspråk, nikke, peke eller bruke penn og papir til å tegne for å uttrykke seg.

Mange har god situasjonsforståelse og kan trekke slutninger ut i fra en sammenheng, uten å forstå alt som blir sagt i en samtale eller i et TV-program.

Myte 6: ”Afasirammede har mistet evnen til å snakke”

Mytekverkeren: Afasi rammer svært forskjellig. Noen har vansker med både å snakke, forstå språk, lese og skrive. Noen har vansker som rammer ett område spesielt, for eksempel evnen til å skrive. Du har kanskje selv snakket med en afasirammet uten å merke det. Selv ”lette” afatiske vansker kan få store konsekvenser for den som rammes, for eksempel fordi det å bruke språket kan kreve mer konsentrasjon og krefter enn før.

Myte 7: ”Hvis du ikke kan snakke, kan du vel i hvert fall skrive?”

Mytekverkeren: Afasi kan ramme alle de forskjellige måtene vi bruker språk på, også lesing og skriving. De fleste personer med afasi vil ha vansker med både å lese og skive. Noen kan skrive nesten som før, noen kan skrive litt, mens andre ikke kan skrive noe i det hele tatt.

Kilde: Ingvild Røste, afasiteamet, Bredtvet kompetansesenter.

For mer informasjon, se www.afasi.no eller www.statped.no/bredtvet/afasi