Velkommen til Afasiforbundets hjemmesider! / Afasiposten / Ledere Afasiposten / Nr. 4 2008

Nr. 4 2008

Jul 2008

Hva er god afasirehabilitering

En av Afasiforbundets viktigste oppgaver er å arbeide for at mennesker med ervervede språkog talevansker får et godt rehabiliteringstilbud.

Det siste året har Afasiforbundet ved undertegnede deltatt aktivt, på flere arenaer, i arbeidet med å beskrive og dokumentere hva som er god afasirehabilitering. I Nordisk afasiråd har vi utarbeidet et basisdokument om afasirehabilitering.

Politikere og andre beslutningstakere er målgruppe for dokumentet, som skal nyttes både i nordisk sammenheng og nasjonalt. Hensikten er å informere om afasi, om hva som er god afasirehabilitering og å peke på et stort gap mellom behovet for rehabilitering og de tilbud som i dag gis i våre land.

Helsedirektoratet utarbeider for første gang Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging, behandling og rehabilitering av hjerneslag. Undertegnede har deltatt i arbeidsgruppen og hatt spesielt ansvar for det som skrives om rehabilitering om språk- og talevansker. Dette arbeidet har medført en grundig gjennomgang av hva forskning og erfaring fra praksisfeltet sier om hva som er god afasirehabilitering.

Både symptomer og vanskegrad kan variere mye hos ulike mennesker som rammes av afasi. Men alle har behov for et individuelt tilpasset, helhetlig og målrettet rehabiliteringstilbud over tid. Dette krever god organisering av tjenestetilbud og nok tilgang på logopeder, og innebærer samarbeid på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Rask iverksetting av tiltak er også av stor betydning for effekt av rehabiliteringen. Det blir derfor viktig at befolkningen og mottakerapparatet har kunnskap om symptomer, og at det rundt om i landet er bygget opp en akutt beredskap.

Forskning viser at det har betydning for bedring av språkfunksjon at språkopplæring ved logoped starter allerede i akuttfase. Det er i tillegg av betydning at tilbudet er av en viss intensitet og varighet. Studier har vist sammenheng mellom intensitet i språkopplæringen og utbytte. Flere studier og analyser viser at afasirammede bør ha minst 3 timer opplæring hos logoped pr. uke. Det er også vist at under 2 timer pr. uke ikke har effekt. Dette er jo ganske oppsiktsvekkende når en tenker på dagens praksis mange steder i landet i dag.

Det er også dokumentert at språklig og kommunikativ rehabilitering, også lang tid etter skaden, gir effekt. I kronisk fase kan kortere perioder med intensiv språkopplæring ha god effekt, selv mange år etter skaden. For eksempel daglig språkopplæring i en 2 til 3 ukers periode.

Språkrehabilitering bør følgelig starte tidlig, vedvare over tid, samt ha en viss intensitet for at tilbudet skal kunne sies å være av god kvalitet.

God afasirehabilitering innebærer et tilrettelagt tilbud for pårørende og andre nærpersoner. Et slikt til bud må inneholde informasjon til, og opplæring av, den afasirammedes nærpersoner. Studier har vist at opplæring av kommunikasjonspartnere til mennesker med afasi i støttende kommunikasjon fremmer den rammedes kommunikasjonsferdigheter.

De pårørende har behov for informasjon, samtale og støtte, både i akuttfasen og senere i forløpet.

Et godt afasirehabiliteringstilbud gis individuelt og/eller i grupper, og rettes både mot den afasirammede og pårørende. Det må være de individuelle behov hos den enkelte afasirammede og de pårørende – og ikke økonomiske variabler – som skal avgjøre tilbudets form og omfang.

I tillegg er det viktig at andre sentrale aktører settes i stand til å kommunisere med afasirammede. Helsepersonell, kommunalt ansatte og svært mange andre hjelpere bør gis en praktisk og adekvat innføring i hva god kommunikasjon med afasirammede er eller bør være. På lik linje med ramper bygget for å avhjelpe fysiske handikapp må samfunnet også ha ”kommunikasjonsramper” basert på tanken om universell utforming, slik at de afasirammede kan oppnå reell deltakelse i samfunnet, slik både lovverk og offisielle føringer faktisk legger opp til.

Både FNs konvensjon om rettigheter for mennesker med funksjonshemming og ny norsk antidiskrimineringslov er viktige dokumenter i denne sammenheng.

Antidiskrimineringsloven trer i kraft 01.01. 2009 og de Nasjonale retningslinjene om slagrehabilitering kommer i 2009. Vi får dermed nye redskaper og vil være bedre rustet i kampen for å oppnå gode rehabiliteringstilbud til afasirammede.

Vi ønsker alle et spennende og rikt nytt år og håper på ny giv i vår felles innsats for bedre rehabiliteringstilbud til afasirammede!!