Barnebarn

Bjørn Solheim har et barnebarn med språkvansker og ønsker veiledning om hva de som besteforeldre kan bidra med.

Svar til Bjørn Solheim:

Så heldige disse barna er som har besteforeldre som bryr seg om dem! Det er tydelig at dere er glad i barnebarna deres og ønsker å gjøre det beste for dem. Jeg skjønner at det ikke er så lett å se at barnebarna strever. Man vil så gjerne hjelpe, men vet ikke alltid hvordan man kan gjøre det på best mulig måte for alle parter.

Dere beskriver en gutt på 10 år som i tillegg til store talevansker også strever med å forstå språk. Det er vanskelig å ikke kunne gi uttrykk for hva man ønsker, trenger, tenker, opplever o.s.v.. Minst like vanskelig er det nok å ikke forstå det andre prøver å fortelle og formidle, eller å forstå hvordan ting henger sammen.

Det viktigste dere kan gjøre for gutten er å vise at dere setter pris på ham og at dere gir ham mulighet til å kommunisere på sine egne premisser, dvs at dere legger mer vekt på å forstå hva han mener enn hvordan han formidler det. Det er også viktig at dere prøver å få innsikt i hva han forstår, og hva slags kommunikasjon som er meningsfull for ham. Mange barn med språkvansker har nytte av annen form for kommunikasjon i tillegg til talespråk, for eksempel at man bruker tegn, visuelle symboler, bilder, peking, gester, mimikk ell. lign. I tillegg til å prøve å sette seg inn i hva han forstår av ord og begreper, er det viktig å vite hvor mye informasjon han kan ta inn av gangen, og hva han forstår av grammatikk og setningsoppbygging. Ut fra deres kjennskap til ham og hans språklige nivå kan dere tilpasse deres egen måte å bruke språk på, slik at han får mulighet til å oppfatte det dere mener.

I og med at gutten går på en spesialskole er det foretatt en kartlegging av hans vansker og styrkeområder av fagpersoner i skolen, PP-tjenesten og/eller andre instanser som har ansvar for elever med spesielle behov.

Slik det fremkommer i ditt brev ser det ut som guttens språk- og talevansker er en del av en mer omfattende problematikk. Vi vil anta at dette er vurdert av de fagpersonene som har vært med på kartleggingen. Foreldrene har krav på tilbakemelding på hva og hvilke vurderinger som er gjort. Hvis foreldrene mener at kartleggingen er mangelfull på noen områder, kan de be om at dette gjøres (for eksempel i forhold til språk og tale).

Det ser ut som dere er flinke til å se hva det er gutten mestrer og er god til (for eksempel å bygge med klosser). Når han får lov til å holde på med det han trives med og får positiv tilbakemelding fra dere, vil det være med på å styrke hans selvbilde og opplevelse av å mestre.

Dere kan også bidra til hans trivsel og utvikling ved å være trygge, gode besteforeldre som er gode kommunikasjonspartnere og som kan gi ham mulighet til å kommunisere på sin måte, uten press og krav. Det å oppleve at man er ”god nok” er viktig for alle, og kanskje spesielt når man strever med mange ting som for andre er helt selvfølgelige.

Lykke til videre med den viktige ”jobben” som besteforeldre!

Med vennlig hilsen
Fanny Platou