Om afasi.
Afasi er språkforstyrrelse som følge av sykdom eller skade i hjernen. Afasi innebærer som regel vansker med både å bruke og å oppfatte språk, og vansker med å lese og skrive.
Hjerneslag er den hyppigste årsaken til afasi, men også hodeskader, hjernesvulster og andre sykdommer kan føre til afasi. Graden av afasi varierer, fra ganske lette vansker som bedres raskt, til sterkt nedsatt språkfunksjon, som innebærer store vansker med å forstå tale, snakke, lese og skrive.
Afasisymptomene varierer, avhengig av skadens lokalisasjon og omfang.
En del av dem som har afasi har lett for å forstå hva andre sier, men strever selv med å få frem ordene. Noen snakker i telegramstil.
Andre snakker lett og uanstrengt, men med få innholdsord og gjerne gale eller forvanskete ord slik at det kan være vanskelig å følge med i hva de mener. De begynner gjerne på setninger uten å fullføre dem. De finner ikke det riktige ordet, men finner kanskje ord som er i familie med det de skal bruke. Personer med denne type afasi har vansker med å forstå det andre sier, og merker ofte ikke at de snakker feil.
Mange som får afasi forveksler ja og nei, spesielt den første tiden.
Det er viktig å huske på at afasi arter seg forskjellig fra person til person.
Lesing og skriving er vanskelig for de fleste mennesker med afasi. Noen kan gjenkjenne og få mening i ord selv om de ikke kan lese dem høyt. Mange har vansker med å lese lengre setninger og å få mening i en tekst. Skriving er vanskelig for de fleste.
Kan den afasirammede huske og tenke?
Afasi er en skade på evnen til å kommunisere ved hjelp av ord. Kunnskaper, erfaringer og begreper er bevart; det er veiene inn og ut som er mer eller mindre blokkerte.
Det er viktig å behandle den afasirammede som den voksne, tenkende person han er. En person som har hatt et fullt utviklet språk og en normal språkfunksjon inntil tidspunktet for skaden.